|
|
 |
|
|
|
|
|
Bokmål
| Statens
skola för vuxna i Härnösand 2000 |
|
|
 |
Om
å lese sosiologi
I begynnelsen sliter de fleste sosiologistudenter med å få oversikt
over faget, det er vanlig å føle at forvirringen øker jo mer
man leser. Det er ikke uvanlig at man tror man skjønner mindre
og mindre fram til et visst punkt, ofte omtrent halvveis i grunnfaget,
deretter blir det bedre. Før eksamen kan det dukke opp mange
aha-opplevelser. Bli derfor ikke fortvilet hvis mye virker svevende
og lite håndfast i begynnelsen, det ordner seg stort sett etter
hvert.
Det går dype skillelinjer på tvers
av faget. Er samfunnet grunnleggende preget av konflikt eller
samhold? Ulike retninger (f.eks. funksjonalisme, marxisme og
bytteteori) har ulik forståelse av samfunnets og sosiale relasjoners
egenart. Sosiologer har ulike interesseområder, noe som ikke
minst kommer til uttrykk i alle de såkalte bindestrekssosiologiene
som finnes (familiesosiologi, utdanningssosiologi, organisasjonssosiologi,
vitenskapssosiologi osv.)
Når det gjelder å lese pensum,
er det vanskelig å gi råd som passer for alle. Dette avhenger
bl.a. av om en vil følge undervisning eller ikke. Det blir utdelt
anbefalte leseplaner i forbindelse med forelesningene. Husk
at det bare blir forelest over utvalgte deler av pensum.
Fagbøker bør ikke leses som skjønnlitteratur.
En bør heller danne seg en oppfatning om hva som er problemstillingen
i teksten og lese ut fra dette perspektivet. Dermed får en et
mer aktivt forhold til tilegnelsen av stoffet. Vanskelig litteratur
kan det være lurt å gå sammen med andre om å lese.
Ofte er det slik at du husker
og forstår best det du selv enten har skrevet eller satt ord
på. Derfor er det alltid nyttig å danne kollokvier. Selv om
det er viktig å lese pensum, er det også viktig å diskutere
pensum med noen også.
Noen av bøkene, hvor bare deler
er pensum, kan det lønne seg å lese mer i. Spesielt kan det
stå mye nyttig i forord og innledende kapitler, dette går det
an å legge opp som selvvalgt pensum. Å lese større utdrag kan
ofte sette pensum i et annet perspektiv, som kan bidra til å
øke forståelsen av det.
Studieteknikk
En bør reflektere over sin egen måte å lære sosiologi på. Det
dreier seg for en stor del om å bryte ut av en studieteknikk
som en ofte sitter igjen med fra skoletida: Passiv lesing og
kritikkløs gjengivelse av fakta. Denne læreformen kan avløses
av en bevisst og kritisk holdning til ens egen tilegnelse og
bruk av faget. Det betyr at en ikke bare bør være opptatt av
å lære sosiologi, men at en i tillegg bør bli bevisst sin egen
arbeidsmåte. Nedenfor vil vi skissere noen slike arbeidsmåter.
Å knytte sosiologien til egne erfaringer
Noe av det fine med sosiologien er at den omhandler din egen
hverdag og ditt eget samfunn. Grunnlaget for teoriene og begrepene
finnes rundt deg på alle kanter. Dermed kan du bruke problemer
og temaer som opptar deg som utgangspunkt for å forstå pensum.
Dette er ikke bare en fiks måte å lære på: Ved å identifisere
problemer som interesserer deg og som du har lyst til å bruke
sosiologi på får du et utenfraperspektiv på tekstene du leser.
Dermed kan du sammenlikne tekstene og sette dem i perspektiv.
En stadig veksling mellom store perspektiver, de enkelte pensumbitene
og din egen hverdag vil sette deg i stand til å plassere tekstene
i forhold til teoretiske retninger.
Det går utmerket an å lese en
bok uten referanse til verden forøvrig, men det gir bare en
mening som begrenser seg til bokas permer. Det er viktig å skaffe
seg et målbevisst forhold til lesinga, der boka blir et middel
og ikke et mål i seg selv. Slik lesing gjør en bedre i stand
til å fange opp det sentrale i tekstene en leser, samtidig som
en klarer å forbigå det som er mindre relevant.
Å skrive
tvinger en til å formulere det en har tilegnet seg på en presis
og strukturert måte: Det foregår en refleksjonsprosess på veien
fra å forstå tekster til å formulere hva de betyr. Skriving
er ikke bare å gjenfortelle pensum, en skal også skrive i forhold
til egne problemstillinger. En slik arbeidsteknikk bidrar til
at du ikke henger deg opp i unødvendige detaljer i pensum. Poenget
er ikke å kunne gjengi eksemplene som forfatterne selv gir på
sine teorier, men å bruke teoriene på egne erfaringer. Dermed
blir begrepene det viktigste å få tak på, en bakgrunn å se tekstene
og begrepene i forhold til gjør det langt lettere og mer meningsfullt
å tilegne seg disse.
Ur
ett utskick till studenter i Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
